Bibeltime ved Øivind Andersen

Sted:   Et sted i Danmark
Når:    En gang på 70-tallet
Sannhetens Ånd og løgnens ånd:  1Joh 1,1-3 — 2,21-25 — 4,1-3
– et innlegg om hvem Jesus Kristus er.

Transskript fra lydfil – lysetoglivet.dk
Noe oppdatering av foreldet norsk språkbruk.

Igjen, vel møtt i Jesu navn.
Vi skal i denne bibeltimen ta det litt utfra Johannes første brev, om Sannhetens Ånd og løgnens ånd. Vi skal lese fra litt forskjellige steder, vi skal først lese de 3 første versene i brevet, så skal vi fortsette i kapittel 2, vers 21-25, og endelig kapittel 4, vers 1-3. Vi skal først be sammen…

I dette innlegget:
Skriftstedene som danner grunnlag for prekenen
Innledende gjennomgang av skriftstedene
Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus
Anti-Krist. Her ånd som ikke bekjenner av Jesus er Kristus
Det som var fra begynnelsen
Livets ord

“

Jeg vil takke deg Jesus, at du har gitt oss ditt eget navn å be i. At du til og med har sagt at vi skal rose oss av ditt hellige navn, at vi skal spørre etter deg og din makt og søke ditt åsyn.
Ja, Herre, jeg søker ditt åsyn, jeg ber i ditt navn om din Hellige Ånd til å forstå ditt ord. Jesus, opplat du vår forstand, så vi kan forstå skriftene, og gi oss hjertets opplyste øyne til å se din kjærlighet og frelse, og hvem du er, Jesus.  Så ber jeg igjen, at du gir meg ord, at du ordner mine tanker, at du Jesus er med når jeg leser ditt ord.
Så er også denne stunden i din hånd, likesom vi har lagt dette møtet fra begynnelsen av.
Amen

Skriftstedene som danner grunnlag for prekenen

Det er som sagt i Johannes første brev, i 1. kapittel, vers 1-3, er – i Jesus sitt navn.
1    Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi skuet og våre hender følte på – om livets Ord –
2    og livet blev åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faren og ble åpenbart for oss –
3    det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at og dere kan ha samfunn med oss; men vårt samfunn er med Faren og med hans Sønn Jesus Kristus.
Det siste uttrykket her er hva vi kaller en «hebraisme» [1],«vårt samfunn er med Faren, gjennom hans Sønn Jesus Kristus».

Så skal vi gå til kapittel 2, vers 21-25.
21   Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner Sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn er av sannheten.
22   Hvem er løgneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikrist, den som nekter Faren og Sønnen.
23   Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faren; den som bekjenner Sønnen, har og Faren.
24   La det bli i dere som dere hørte fra begynnelsen! Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, skal og dere bli i Sønnen og i Faren.
25   Og dette er det løftet som han ga oss: Det evige livet.

Så er det kapittel 4, 1-3:
1    Dere elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.
2    På dette skal dere kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjøtt, er av Gud;
3    og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikrists ånd, som dere har hørt kommer, og den er allerede nå i verden.

^

Innledende gjennomgang av disse skriftstedene

Som vi forstår er dette først og fremst skrevet til troende mennesker som har tatt imot frelsen og er blitt født på nytt ved ordet om Jesus. «Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den», sier apostelen. Og du hører her i kapittel 4 at Gud tiltaler oss: Dere elskede! Glem ikke at dette er Herrens tale til sine troende. Vi skal ikke se på det ene og alene som apostelen Johannes sine ord til dem som brevet er skrevet til, men dette ordet gjennom Johannes til dem, det er Jesus sine ord til oss.

Dere elskede! Du møter det gang på gang i Guds Ord. Det sies til dem som tror på Jesus, at de er Herrens elskede. De er kalte, hellige. Dere møter det i flere av apostelen Paulus sine brev, denne tiltalen. Og her kommer det igjen, det er en som har omsorg for oss, det er en om elsker oss, det er en som vil oss vel, det er en som ikke vil at det skal gå oss galt, og fremfor alt ikke vil at vi skal gå fortapt. Han taler til oss og sier: Dere elskede! Tro ikke enhver ånd. Når Herren taler sånn, er det nødvendig for oss å høre på og gi akt.

Det gjelder vår frelse. Dere elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden. Vi møter dette mange steder i Guds Ord, både i Det Gamle Testamentet og i Det Nye. Apostelen Peter skriver i sitt andre brev; – det oppsto altså falske profeter;
«likesom det og blant dere skal komme falske lærere som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse» 2Pet 2,2.

Merk deg det! Det skal komme falske lærere. De skal lure inn vrange lærdommer. Det kommer ikke åpenbart. Det kommer ikke tydelig. Det kommer som et lureri, en falskhet som sniker seg inn, uten at de kristne til å begynne med skal merke at det er noe galt. Men det er vrange lærdommer, og merk deg: de leder til fortapelse!
Dette er ikke uskyldig, det er ikke det at man tar feil. Det er sjelefienden som er bakom, og det er målbevisst fra fiendens side, for å prøve å ødelegge og forføre Guds folk. Og så skal de lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, i det de til og med nekter den herre som kjøpte dem. De skal nekte Jesus. De skal nekte at Jesus er stedfortrederen. De skal nekte at Jesus sin død er en soningsdød.

Det blir talt om Jesus på mange underlige måter i vår tid. Jeg antydet i den forrige bibeltimen at Jesus for eksempel blir kalt Guds røst. Det blir forkynt at Jesus er kommet for å fylle livets tomhet. Det er sant at den som kommer til livet i Gud, og den som blir frelst ved troen på Jesus, i sannhet får innhold i livet sitt, og at han blir frelst fra livets tomhet, det er sant. Men det er ikke sant når man sier at Jesus er kommet for å fylle livets tomhet.
— Du kjenner livet så tomt. Du kjenner det hele så formålsløst. Se nå er Jesus kommet for å gi det hele formål og mening for deg —
Så gjør man liksom det til et evangelium. Det er å lure inn en vrang lærdom. Det er ikke derfor Jesus kom.

Jesus kom for å sone vår synd.
Jesus kom for å ta vår dom og straff.
Jesus kom for å gi oss rettferdighet for Gud, ved sine egne gjerninger og stedfortredende oppfyllelse av loven. Men det hører man ikke mye om. De skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse.
Hør at det har Gud sagt til oss; «I det de til og med nekter den herre som kjøpte dem.»
Apostelen Paulus skriver i 1. Timoteus brev, kap. 4. Det er altså fra begynnelsen av kapitlet. «Ånden sier med tydelige ord, at i de kommende tider skal noen falle fra troen». Altså har de vært troende, de har hatt livet i Gud. De skal falle fra troen – «i det at de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer».

Sterke uttrykk! Forførende ånder. Djevlers lærdommer. Ja, hvor møter man så dem?
«Ved hykleri av falske lærere». Falsk lære er farlig!

Dere elskede! Jesus elsker oss. Så advarer han oss, og så sier han:
«Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud».
Det var et kjennetegn på det norske kristenfolket i min ungdom, i de kretsene jeg kommer fra; man prøvde alltid forkynnelsen på Guds Ord. Man godtok ikke «hvasomhelst». Det er ikke akkurat sånn i dag. Det er så mye som blir godtatt i dag, og som åndelig talt er livsfarlig.

Jeg vet ikke hvordan det er her (i Danmark). Kan hende det er bedre her blant dere, enn på Bornholm. Jeg kan ikke si noe om det. Det kjenner jeg jo ikke noe til. Men jeg vet allikevel en ting:
— At alt Guds Ord er aktuelt for alle kristne til alle tider.
Det vet jeg. Og jeg vet at jeg, for min del, jeg har i høy grad hatt grunn til å ta disse formaningene alvorlig. For min del.

Så er vi der igjen, altså –
«Dere elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud.» Og så melder spørsmålet seg øyeblikkelig:
Ja, hvordan skal jeg så vite hva som er av Guds Ånd?  Hva er kjennetegnet på Guds Ånd?  Jo, svarer Guds Ånd i kapittel 4:
«På dette skal dere kjenne Guds Ånd:»– det er ingen tvil –
«Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjøtt, er av Gud». Det er klar og tydelig tale.

^

Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus

Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, hva betyr det? Du hører ordet Jesus Kristus. Har du tenkt på hva det innebærer? Hva det er for et veldig budskap i ordet Kristus?
Kristus er, som du hører, en tittel. For oss er det jo for lengst blitt et egennavn. Det er bare én Kristus. Det kan bare brukes om Jesus. Derfor er det jo blitt egennavn, og det med rette – for vår bevissthet. Opprinnelig er det en tittel. Derfor heter det noen ganger Jesus Kristus, og andre ganger Kristus Jesus. Apostelen Paulus, for eksempel, sier i ett av sine brev – med unntagen av ett tilfelle; Kristus Jesus. Det er i Filipper-brevet. Konsekvent sier han det, bortsett fra en enkelt gang. Hvorfor gjør han det? Fordi det skal betones. Det skal legges vekt på det. Det er ikke Jesus han forkynner, men han forkynner KRISTUS Jesus. Altså, sagt med litt andre ord, han forkynner den Jesus som er KRISTUS, kommet i kjøtt. Akkurat sånn som Johannes sier her. Det er kjennetegnet på Guds Ånd. Man forkynner at Jesus ER Kristus.

Og så må vi spørre videre: Hva betyr da Kristus?
Det er oversettelse, det er gresk (latinsk), det er oversettelse av det hebraiske Messias. Det betyr «Den Salvede». Men det sier også lite. Den salvede, hva betyr så det?
Vi finner svaret i Guds Ord. Det vil si i Det Gamle Testamentet. Det er tre personer i Det Gamle Testamentet som kalles Herrens salvede. De er alle et bilde på og en anskuelsesundervisning [2] om Jesus, om han som skulle komme.

I.      Den første som kalles Herrens salvede, er Ypperstepresten. Han er salvet til å være mellommann mellom Gud og menneske. Det var kun ypperstepresten, han alene, som kunne gå inn i Det Aller Helligste. Og han kunne ikke gå inn der uten blod, står det i Hebreer-brevet. Og det vitner Det Gamle Testamentet sterkt om. Det var på Yom Kippur, som kalles den store forsoningsfesten, han kunne gå inn der, en gang om året, med blodet av den bukken som var slaktet som sonoffer. Og så stenker han det blodet på lokket på paktens ark, den heter Nådestolen. Og under det lokket lå blant annet Lovens to tavler. Dette er symbolsk. Blodet dekker Lovens krav. Men det var kun ÉN som kunne gjøre det, og det var han, ypperstepresten som var salvet av Herren til å være en mellommann mellom Gud og mennesker. Nå var ikke han den egentlige ypperstepresten. Det som Gud har regnet med fra begynnelsen, det er det offeret som Guds Sønn skulle fullbyrde på Golgata kors. Det står i Guds Ord at lammet er slaktet fra evighet av. Åp 13,8 Det vil si at Gud har fra begynnelsen av, fra evighet av, regnet med det som ved tidenes fylde skulle fullbyrdes på Golgata, og som nå er fullbyrdet der. Men dette med ypperstepresten i Det Gamle Testamentet er en viselig læring for oss. Og han er et forbilde. Det er en god anskuelsesundervisning. Jesus er ikke ‘en yppersteprest’.  Han er ypperstepresten.Han er den som denne undervisningen lærer oss om.
Det er én Gud. Og én mellommann mellom Gud og mennesker; mennesket Jesus Kristus. Det er ingen annen. Det står i Galaterbrevet, som du vet, Gal 1,4. Han alene kan bringe sonofferet. Ingen annen. Og han bringer seg selv som sonoffer. Her er det ypperstepresten selv som er det store sonofferet; å bringe seg selv. Å gi seg selv.
Som apostelen Paulus vitner: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv. Det er Kristus som lever i meg. Og det livet jeg nå lever i kjøttet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds Nåde,» sier han «for er rettferdighet å få ved Loven, da døde jo Kristus til ingen nytte» Gal 2,19-21. Han ofret seg selv.
«Menneskesønnen er kommet,» sier han om seg selv, «ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene, og gi seg selv til løsepenge – i stedet for, står det i grunnteksten – for de mange» Mark 10,45. Det vil si i stedet for hele menneskeheten. Dette ligger det altså i den tittelen, Kristus, at han er den.

II.      Den andre personen som kalles Herrens salvede i Det Gamle Testamentet, det er Kongen. Du husker kanskje David sa:
«Det være langt fra meg å legge hånd på Herrens salvede». Han ville ikke legge hånd på Saul. David ble selv kalt Herrens salvede. Dette er altså et bilde og en anskuelsesundervisning for oss. Det er én – en eneste – som er Konge. Han er kongenes Konge og herrenes Herre. Jesus. Også under sitt jordliv. Også i sin fornedrelse, – er han kongenes Konge og herrenes Herre. Han som dør for våre synder. Det er mange som sier at de ikke kan forstå at Jesus er allmektig. Hvor er det blitt av Jesu allmakt? Jeg har ikke tid til å komme inn på det i denne talen, men du vet at for det naturlige mennesket, så ser Jesus sin allmakt ut som avmakt. Det ser vi da han døde på korset. Det ser ut som svakhet da Jesus døde på korset, men da seiret han. Da ble djevelen slått. Da viste han seg som seierherre over alle demoniske makter, på korset – da han døde for våre synder. «Han stilte dem fram i deres nederlag», står det egentlig, «stilte dem åpenlyst frem i deres nederlag, i det han viste seg som seierherre over dem på korset». Kol 2,15.

III.      Den tredje personen som kalles Herrens salvede, det er Profeten. Nå er ikke alle profeter salvet med olje, men alle profeter ble allikevel kalt Herrens salvede, fordi de var salvet med Guds Ånd til å forkynne Guds Ord. Og nå må du høre: Jesus er ikke en profet, men han er profeten. Han er selve Guds Ords opphavsmann. Jesus, Guds Sønn, er Bibelens forfatter. Det var han som åpenbarte seg i Det Gamle Testamentet, for Moses, for profetene. Det var han som formidlet sitt budskap til dem, og de har brakt det videre til oss. Og det står om Jesus i det nye testamentet, i Hebreer-brevet, om frelsen; «Det som først ble forkynt ved Herren, og deretter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham» Hebr 2,3. Jesus er selv Guds Ords opphavsmann. Han er altså profeten.

Hvis vi sammenholder dette; Mellommannen mellom Gud og mennesker, kongenes Konge og herrenes Herre, selve profeten, selve Guds Ords opphavsmann – så har vi sagt mye – og enda har vi ikke sagt alt. Kanskje vi ikke har sagt det meste enda?

Kristus, Herrens salvede, betyr at han er den som Faren har sendt til verden. Det betyr også “utsendingen”. Det ser vi ikke minst i det ordet jeg siterte i forrige bibeltime fra 2. Mosebok, kapittel 3.
Utsending – det heter jo engel – det ordet kjenner du, “angelos”, det kommer fra Det Nye Testamentet, det greske. “Malak” heter det på hebraisk. Det betyr “utsending” eller “sendemann”. Sendemann er jo den mannen som skriver under på statsoverhodets vegne. Jesus er i sannhet Gud selv som kommer som en utsending til verden. Kan du forstå det? Men det er dette som Skriften vitner om.
Jesus taler ofte om dette, at han er Gud, og at han er utsendt av Gud. Han sier det for eksempel til jødene. Dette ordet har aktualitet i flere henseender, i forbindelse med det jeg taler om nå – fra Johannes evangelium, 8. kapittel, fra vers 41.

Da jødene sa: «Vi har én Far, Gud, vi er ikke avlet i hor. Vi har én Far Gud». —
Da svarte Jesus: «Var Gud deres Far, da elsket dere meg. For jeg er utgått fra Gud, og kommer fra ham».
Her taler han om sitt vesen. Det betyr at han selv er Gud, det han uttrykker her, egentlig. «Jeg er utgått fra Gud». Kan ikke få oversatt det til våre språk riktig. «.. og kommer fra ham».
Og så fortsetter han: «For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men Han har utsendt meg». Der taler han om sin utsendelse.
I Johannes 16,27 sier Jesus til disiplene: «Far selv elsker dere, for dere har trodd at jeg er utgått fram ham». Her hører du at Gud er kommet til verden.
Dette ligger i «Messias», i ordet «Kristus». Derfor heter det i begynnelsen av Hebreer-brevets 3. kapittel;
«Gi akt på den yppersteprest og  a p o s t e l  vi bekjenner». Apostel er nemlig et annet ord for utsending eller sendemann. Han er yppersteprest, han er sendemann, og du vet jo selv hvordan Jesus har talt om dette at de tror på ham som Far har utsendt til verden, og tro på han som utsendingen.

Vi får jo ofte i forkynnelsen noen antydninger om dette. Men det mangler mye på at vi riktig ser hva det ligger i det. Og ikke makter jeg å forkynne det sånn som jeg gjerne ville. Men allikevel, det fremgår nå av det jeg har sagt, at Jesus er Kristus, kommet i kjøtt.
At Gud selv er iblant oss, Gud er kommet i kjøtt, han er menneske. Det er han som er Mellommannen, det er han som bærer fram sonofferet. Det er han som har herredømmet.
Det står også hos profeten Jesaja: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt» Jes 9,6. Disse to leddene i setningen er ikke identiske. Han er født inn i menneskeslekten, og så er det en sønn som kommer med sønneretten. «Herredømmet er på hans skuldre», står det. Og han skal kalles, det vil si: Han er; Under – Rådgiver – Veldig Gud – Evig Fader – Fredsfyrste.
Det lille barnet, du. Og hva var det englene forkynte på Betlehems-marken til hyrdene?
«Se, jeg forkynner dere en stor glede. Idag er det født dere en frelser,» og hør: «som er Kristus, Herren».
Det var i Davids stad, i Betlehem, dette skjedde. Dette blir lest og lest, i julen, og ingen hører det. Ingen ser det. Det lille barnet i krybben i Betlehem, det er Kristus, det er Herren, det er hans navn som skrives JHVH på hebraisk. Et navn vi ikke kan uttale. Ingen har noensinne visst hvordan det skulle uttales. Når teologene idag sier Jahve, så er det så galt som det kan være. Ingen vet hvordan det skal uttales. Jødene leste «Adonaj» og leser fremdeles det. Det ordet betyr «Herren». Det refererer til at Han er Gud, det lille barnet i krybben. Det er Mellommannen mellom Gud og mennesker. Det er kongenes Konge og herrenes Herre. Det er selve Guds Utsending, det er Gud selv som sin egen Utsending som ligger der. Det er Herren. Det er et budskap det!
Det er dette englene forkynner på Betlehems-marken. Og jeg spør: Hvor mange har hørt det? Å, jeg glemmer ikke da evangeliet gikk opp for meg, eller begynte å gå opp for meg, for det er mye mer å se enn det jeg ser. Og jeg skulle ønske jeg kunne få være Herrens redskap til å få vise deg det.

Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus! — kommet i kjøtt! — er av Gud!

^

Anti-Krist

Hver ånd som ikke bekjenner Jesus, da forstår du å bekjenne Jesus i den mening som det er tale om ham her. Det er ikke snakk om å bekjenne en eller annen Jesus, men bekjenner den Jesus som det tales om her. Hver ånd som ikke gjør det, er ikke av Gud.
Hva er det for en ånd da? Det er Antikrist sin ånd.

Anti-Krist. Den preposisjonen «anti», den betyr to ting på en gang. Den betyr “i stedet for” og den betyr “imot” i fiendtlig betydning. Anti-Krist betyr en som er Jesus Kristus’ fiende og motstander og som vil Kristus til livs – og krever å ta plassen i stedet for Kristus. Og det er det Antikrist gjør. Han vil lure seg inn blant Guds folk. Han vil lure inn vrange lærdommer, som får bort dette at Jesus er Kristus, kommet i kjøtt. For hvis det er tatt bort, da er det som frelser menneskene tatt bort. Da beholder djevelen makten sin over menneskene. Da mister han ikke den makten. Derfor er det så om å gjøre å få bort dette at Jesus er Kristus, kommet i kjøtt. Det er løgneren det. Det er Antikrists ånd som vi har hørt kommer, og den er allerede nå i verden. Om den var i verden den gangen, så kan du tro Antikrists ånd er her nå.

Det er dette apostelen Johannes også sier, der i kapittel 2: «Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og vet at ingen løgn er av sannheten». «Hvem er løgneren,», spør han «uten den som nekter at Jesus er Kristus». Altså den som nekter stedfortrederen. Den som nekter at han er kongenes Konge og herrenes Herre. Den som nekter at han er Guds Ords opphavsmann. Den som nekter at Han er Den som Faren har sendt til verden. Hvem er løgneren, uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Anti-Krist. Den som nekter Faren og Sønnen.

Det er ikke om å gjøre å forkynne en Jesus. Det er flere vederstyggelige Jesus-bevegelser i vår tid, og kan du tenke deg noe så bespottelig, noe så vederstyggelig som å kalle Jesus en «Superstar»? Det er en fornektelse over alle fornektelser. Og et djevelskap uten like. Og dette blir til og med godtatt av mange kristne. Som om det skulle være en anerkjennelse av Jesus.
Her sier Guds Ord noe annet: «Dere vet at ingen løgn er av Sannheten». Det vet da dere som kjenner den! Du kan da ikke godta hvilken som helst forkynnelse av Jesus? Dette er Antikrist, den som nekter Faren og Sønnen.  Altså den som nekter at Jesus er Guds Sønn – og at den som har sett Ham, har sett Faren. Og hør så: «Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faren».

Vi lever i en tid da en allmenn-religiøs ‘fader’-tro omgir oss på alle kanter. Det snakkes om Gud som alle menneskers ‘fader’. Gud er ikke alle menneskers fader. Han er alle menneskers skaper. Og det er han som har elsket verden – den verden som ligger i det onde, den verden som hater ham og står ham imot. Den har Gud elsket så at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Men forutsetningen er at da må de tro på ham. Nå elsker Gud verden til frelse, men de kan ikke bli frelst når de nekter Sønnen. Det var sin Sønn Gud sendte til verden. «Hver den som nekter sønnen, har heller ikke Faren».

Jeg møtte en mann, han brukte all sin tid til å vinne sjeler for Gud, sa han selv. Han var veldig ivrig. Men han sa: «Jeg tåler ikke dette om at Jesus er Guds Sønn». «Og jeg kan ikke fordra når man taler om at Jesus har sonet vår synd, at vi skulle leve på en annens regning og ansvar. Jeg kan ikke fordra dette» – sa han. Han hadde ikke Gud til Far, den mannen. Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faren. Den som bekjenner Sønnen, har og Faren.

^

Det vi trenger å høre – det som var fra begynnelsen

Er ikke dette klar tale? Er ikke dette et aktuelt budskap i dag? Er ikke dette hva vi mer enn noe trenger? Det er mange ting vi som kristne trenger å høre, vi trenger i virkeligheten alt Guds Ord. Som det står i Salme 119: «Summen av Guds Ord er Sannhet». Og vi kan si at Summen av Guds Ord, det møter vi i Jesus. Han som er Sannheten. Vi trenger alt Guds Ord. Men er det noe som trengs fremfor alt annet i dag, så er det at det igjen blir forkynt hvem Jesus er, og hva han har gjort.

På tross av alt det som snakkes om det, så ser de ikke hva de snakker om. Mange av de som taler om Jesus, har det så rett teoretisk, men de ser det ikke. De forkynner det ikke. Enda de sier det, så forkynner de det ikke allikevel. De har ikke sett Guds Ord. Det er ikke gått opp for dem. For dette må åpenbares. Det evige livet ligger ikke i teorier. Det ligger ikke i å ha teoretiske meninger om Jesus, men det ligger i å kjenne Jesus. «At de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Han du utsendte». Der har vi den samme hebraismen igjen. Det betyr egentlig: «gjennom ham du utsendte» – Jesus Kristus. Og Jesus sier også klart i Johannes 14,6: «Ingen kommer til Far uten ved meg».  Og vi kan gå tilbake igjen til det ordet jeg siterte fra Johannes evangeliets 8. kapittel: «Jødene sa: Vi er ikke avlet i hor. Vi har én Far, Gud». Da sa Jesus til dem: «Var Gud deres Far, da elsket dere meg». Det er kjennetegnet. Og den som har Gud til Far, han elsker Jesus.

Dette budskapet var det apostlene kom med. Og nå går vi til det første jeg leste. Hva er det apostelen forkynner? «Det som er fra begynnelsen». Det underlige med det ordet, er at det lar seg ikke oversette, verken til norsk eller dansk. “Begynnelsen” står uten noen artikkel i grunnteksten. Det er et uttrykk som er så dypt og ufattelig; – det som var fra begynnelsen. Det inneholder selve evigheten. Det inneholder selve Guds vesen, og det kan også like godt oversettes: «Han som var fra begynnelsen». Jesus sier om seg selv, i Johannes Åpenbaring, i det første kapitlet: «Jeg er begynnelsen».

Når det står i 1. Mosebok, i første linje i Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden», så betyr dette “i begynnelsen” samtidig gjennom begynnelsen, ved begynnelsen. Den preposisjonen betyr ikke bare i, men også gjennom og ved. Ved begynnelsen …. Gjennom Han som er begynnelsen … nemlig han som er Guds Sønn … skapte Gud himmelen og jorden. Det er dette apostelen Paulus anvender i Kolosserbrevets 1. kapittel og 16. vers: «Han som er den førstefødte fremfor enhver skapning», står det «ved hvem alle ting er blitt til». Han er fra evighet, alt er blitt til ved ham. Og det kommer igjen her i Johannes 1. brev: «Han som er fra begynnelsen». Det som er fra begynnelsen. Det som vi har hørt. Det som vi har sett med våre øyne. Han som vi har sett med våre øyne. Det som vi skuet. Det betyr at vi har fått sett ham. Så retter vi blikket målbevisst mot på det. Det som vi har skuet. Han som vi har skuet. Og våre hender følte på. Tenk på hvordan Thomas tok på ham.

^

Livets Ord

Om Livets Ord. Det er en person, samtidig som han kommer til oss i et budskap. Og Livet ble åpenbart, og han sier at det var Livet som var menneskenes lys. Joh 1,4
«Livet ble åpenbart. Og vi har sett det, og vi vitner og forkynner dere Livet. Det evige, som var hos Faren og ble åpenbart for oss.» 1Joh 1,2. Hører du at Guds Ord og Jesu Kristi person er identiske? At det er ett og det samme? At der hvor Guds Ord kommer inn, der kommer Jesus inn. Det som var fra begynnelsen.
Det er så visst ikke tale om noen menighets-teologi. Det er så visst ikke tale om det som menigheten trodde, nei. Her er det tale om det som er fra begynnelsen.
Det var ved dette de ble frelst, og det var derfor de trodde. «Det forkynner vi og dere,» Gud være lovet, og takk for det, «for at og dere kan ha samfunn med oss.» Men vårt samfunn er med Faren, med hans Sønn, Jesus Kristus. Jeg har fått samfunn med apostlene gjennom dette budskapet. Jeg har fått samfunn med alle som er født av Gud. Jeg har samfunn med Jesus, og da har jeg samfunn med Gud. Jeg har Jesus gjennom dette ordet.

Og så kommer det som en formaning da, i kapittel 2, litt lenger ned: «La det bli i dere». Hør dette. Kjære venner, hør dette: «La det bli i dere». Nøyaktig: –bli værende i dere. Det som vi hørte fra begynnelsen. Og hør så: «Dersom det dere hørte fra begynnelsen blir i dere, skal og dere bli i Sønnen og Faren».
Hvis det som du hørte fra begynnelsen, det som er åpenbart deg i Guds Ord, at Jesus er Kristus, at det blir i deg, da blir du i Sønnen OG i Faren. «Og dette er det løftet han lovte oss, det evige Liv.»  Det eier den som lar det han hørte fra begynnelsen, bli i seg.

Kjenner du Jesus, du som hører på meg i dag? Jeg spør; kjenner du Jesus? Hør dette ordet! Ta det til deg. Sett til lit til det. Stol på det. Og la det bli i deg, det som du hørte fra begynnelsen. Og dersom det du hørte fra begynnelsen blir i deg, skal du bli i Sønnen og i Faren. Og det er det løftet han lovte oss; det evige Liv.

* * *

Ære være deg Jesus, og takk for det budskapet du har gitt oss i kveld. Takk fordi du hører vår bønn og er hos oss. Og så ber jeg om at dette ikke må forlate våre hjerter, Jesus. La det aldri forlate oss. La oss få lov å akte på ditt ord.
Så all din gjerning fullbyrdes i og gjennom oss. 
Amen.

^

”

[1] hebraisk språkeiendommelighet i annet språk

[2]Anskuelsesundervisning.
Foreldet uttrykk for en god, pedagogisk og forklarende undervisning, hvor man gjerne benytter bilder, ting eller demonstrasjon for å gi kunnskap og forståelse. Naob.no