Dette er en hendelse som ble fortalt av Josef Johnsen* om en liten flokk troende mennesker som pleide å samles hver søndag for å dele Guds ord og holde brødsbrytelse.

Brødsbrytelsen foregikk ved at de delte ett brød og drakk av ett og samme beger, slik Jesus ba disiplene sine å gjøre da han innstiftet dette måltidet. Det var for at de alltid skulle minnes Jesus sin død for syndere. Matt 26,27

I denne flokken var det en kvinne som verdsatte betydningen av brødsbrytelsen svært høyt. Hun var gift med en mann som ikke var kristen. Han var overlege på et større sykehus.

Det hendte seg at han en gang ble med kona si på møtet, men da han så at alle tilstede drakk av det samme begeret, nektet han kona si å delta i dette.

Kona ble veldig bedrøvet, for det hadde stor betydning for henne å delta i brødsbrytelsen – dette kjærlighetsmåltidet som hennes Frelser og Herre hadde innstiftet for de som tror på at Guds sonoffer er soning for menneskenes synder, og ved brødsbrytelsen ble de stadig minnet om Jesus sin sonoffer-gjerning. Derfor tok hun opp sin manns avgjørelse med brødrene i flokken.
Dette var brødre som selv trodde fullt og fast på Jesus sitt dyrebare blods rensende kraft. De gikk sammen i bønn og ba til Jesus om en løsning for denne kvinnen.

Brødrene tok da kontakt med hennes ektemann, og spurte om de kunne treffes. Overlegen var jo en fornuftig mann, så det gikk han jo med på.
Brødrene foreslo at han kunne være tilstede på møtet og ta en laboratorieprøve av begerets innhold før noen hadde drukket av det, og så ta en prøve igjen av det som var igjen i begeret når alle hadde drukket, for så å måle i laboratoriet den faktiske helserisikoen det var ved at alle drakk av samme beger under brødsbrytelsen.

Han gikk med på det, prøvene ble tatt, og de ble undersøkt på laboratoriet.
Det viste seg at den resten som var igjen i begeret etter brødsbrytelsen var renere og inneholdt langt færre potensielt skadelige mikroorganismer enn den prøven som ble tatt av begeret før noen hadde drukket av det.

Det ble ikke fortalt om overlegen ble påvirket av dette på en måte så at han omvendte seg til Jesus, men det påvirket ham i alle fall slik at han ikke lenger nektet kona si å være med på brødsbrytelsen i den flokken hun tilhørte.

Denne historien forteller om brødre som helhjertet trodde fullt og fast på Jesus og hans ord, uten først å se, uten å ha bevis og uten å resonnere med sin egen forstand.

–––––––––––

*) Josef Johnsen, han som fortalte dette, var en trofast Herrens tjener som virket – de årene jeg kjente ham – blant en liten flokk mennesker som trodde på at Jesus sin død var en soningsdød for alle menneskers synder, og som hver søndag i mange år var samlet i en liten leid sal i Storgata 38 i Oslo, hvor brødsbrytelsen var det sentrale.
Josef Johnsen gikk hjem til Jesus sommeren 1997.